I boken "Menneskesyn i socialt arbejde" dykker forfatterne ned i de velferdspolitiske ideene som fremhever det produktive mennesket som en sentral drivkraft for utviklingen av menneskesyn. Det stilles spørsmål ved hvordan bistand til mennesker i sårbare situasjoner ofte er rettet mot å fremme selvforsørgelse – en tilnærming som kan innebære at individer forventes å utnytte sine egne ressurser, nettverk og evner for endring. Dette reiser viktige spørsmål om konsekvensene for sosialt arbeid: Hva kan gå tapt, og hvilke grupper risikerer å bli oversett? Forfatterne avdekker at det finnes menneskesyn som i dag står i skyggen, men som er essensielle for å nuansere og utvide vår forståelse av hva det vil si å være et produktivt menneske. Gjennom konkrete eksempler fra praksis innenfor sosialt arbeid tar boken for seg flere områder, inkludert arbeidsliv, psykiatri, støtte til mennesker med funksjonsnedsettelser, samt barne-, ungdoms- og familietjenester, samt boligsosiale initiativer. Med nye perspektiver på utviklingen av velferd og sosialt arbeid, fremmer boken refleksjon og diskusjon om hvordan vi ser på og behandler mennesker som befinner seg i utsatte og sårbare situasjoner.
