"Pigerne fra Sprogø" tar leserne med inn i en dypgående utforskning av kvinnene som ble plassert på den isolerte ø-anstalten Sprogø. Boken belyser deres utfordrende livssituasjon og gir en innsikt i de vanskelige omstendighetene de sto overfor. Gjennom historien stilles det spørsmål ved bakgrunnen for opprettelsen av institusjonen, og leseren utfordres til å reflektere over datidens holdninger og praksiser, som i dag kan virke skremmende. Hvem var kvinnene som ble ansett som "løsagtige" og "moralsk defekte"? Hvordan var deres hverdag på Sprogø, der de ble isolert fra både samfunn og familie? Boken tar for seg opprettelsen av institusjonen, et prosjekt som ble sett på som et fremskritt innen åndssvakeforsorgen i Danmark, og som fikk mye ros fra både leger og politikere. Med et kritisk blikk undersøker teksten hvordan denne institusjonen ble betraktet som et forbilde for den danske omsorgen, kjent som "verdens beste". I perioden 1923 til 1961 ble omtrent 500 kvinner anbragt her, noe som gjør boken til en viktig kilde for å forstå en mørk, men nødvendig del av norsk og dansk historie.
