«Trilce» er et banebrytende verk av den peruanske poeten César Vallejo, som regnes som en av de mest anerkjente poetene i verden. Boken, som ble utgitt i 1922, markerer et kritisk tidspunkt i litteraturen på 1900-tallet, der den introduserer en imponerende innovasjon innen poesien. Vallejo debuterte som modernistisk poet i 1918 med «Los heraldos negros», men det var med «Trilce» at hans vanguardistiske stil virkelig begynte å ta form. Boken utforsker skapende frihet, en begeistring for fremtiden, og bryter med tradisjonelle språklige og estetiske konvensjoner. Vallejo legger til nye verbale ressurser, og hans vers gjenspeiler en ny måte å oppfatte og uttrykke verden på. Forfatterens liv var fylt med smertefulle opplevelser som uunngåelig preget hans litterære verk – han opplevde lidelse, sult og forlatthet. I «Trilce» tilføres også en kjærlighetsimperativ til det litterære materialet. Boken er en refleksjon av Vallejos eget liv, og uttrykker et ønske om å skape en ny poesi gjennom ord. «Trilce» ble født ut av det største vakuum, og Vallejo tar fullt ansvar for sin skapelse.
