Med alderen følger grått hår, skrantende knær og en uventet interesse for gjensyn med klassikere som 'Murder, She Wrote'. Men det mest bemerkelsesverdige er den påståtte retten til å si hva som helst uten redsel for konsekvenser. Eldre mennesker benytter muligheten til å dele sine livserfaringer med familie og bekjente, og i denne prosessen slipper de løs et språk som er både fritt og ofte provoserende. Disse livsvisdommene har en skarp tunge og går ikke av veien for å kritisere både moderne livsstil og de yngre generasjonene. Når de blir utfordret på sine utalelser, veier de alltid opp med følgende: 'Jeg er åttiseks år gammel, jeg har kjempet for landet mitt, og om jeg ønsker å kalle deg en elendig, lavmålt taper, så gjør jeg det, Vikar.' Innimellom kommer det også kloke tanker som: 'Det irriterer meg når folk sier at livet er kort. Hva betyr det? Livet er det lengste vi noen gang gjør! Er de i ferd med å gjøre noe som tar lengre tid?'
