"The Door" markerer Margaret Atwoods første diktsamling siden "Morning in the Burned House" fra 1995. I denne samlingen utforskes både det personlige og det politiske gjennom tydelige og hastige dikt, dersom tone varieres fra lyrisk til ironisk, meditative til profetiske. Atwood graver dypere i den mystiske kunsten å skrive poesi, samt tidens gang og vår felles opplevelse av dødelighet. Ifølge The New York Times er Atwoods dikt "korte, glitrende med presise, klare bilder...". "The Door" er en modig og medfølende bok som stiller spørsmål ved de sikkerhetene vi bygger livene våre på.
