I ARO Hawken Trent. Så høflig. Så søt. En skikkelig oppdragende ung mann. En jomfru, også, mener jeg å ha hørt. Han blir aldri slem med en jente. Sannsynligvis fordi Jesus har sagt til ham at han ikke skal. Og nå står han her, og prøver å være helten ved å beskytte en annen jente mot meg. Han kaller meg en mobber. Irrasjonell. Urimelig. En kriminell. Han kan kalle meg hva han vil, jeg har hørt verre. Og han kan forsøke å stå mellom meg og pengene mine, men han har aldri måttet kjempe for å få mat. Den rike, rene skolegutten har ikke det som skal til. HAWKE Jeg overrasket henne. Du skulle sett ansiktet hennes. Bare fordi jeg ikke har noen kriminell bakgrunn, betyr ikke det at jeg er uskyldig. Det betyr bare at jeg er bedre til å unngå å bli tatt. I det øyeblikket innser jeg imidlertid at jeg kanskje faktisk har gått for langt denne gangen. Hun er der. Jeg er der. Åstedet. Det er mørkt. Politiet ankommer. Vi har ikke noe valg. Vi løper. Nedover High Street, inn i Quinn's bakebutikk, og jeg drar henne gjennom inngangen til det gamle speakeasy som alle hadde glemt eksisterte her for tiår siden. Døren låses.
