I 1956, i den lille byen Gilead i Iowa, står frikirkepastoren John Ames overfor livets siste kapitler. I en alder av 76 år erkjenner han at hans tid på jorden er begrenset. Den eldre mannen har i løpet av sitt liv fått en sønn, som nå er syv år gammel. For å bevare minnene og dele sin erfaring med sin unge sønn, setter John seg ned for å skrive et dyptfølt minnebrev. Gjennom sine ord maler han et vakkert bilde av Iowas natur, fra den frodige jorden til den vidstrakte himmelen, og beskriver de bitre kuldevintrene så vel som de brennende tørkesommerne. Hans refleksjoner gir et innblikk i menneskets lengsler, gleder og sorger. John ser tilbake på sin egen barndom og minner om sin avdøde første kone, som tragisk døde i forbindelse med fødselen av deres barn. Han deler også tankene sine om ensomheten han har opplevd i mange år før gleden av å få en ny familie. Med en lidenskap for livet og en dyp forståelse av tap, gir John Ames en gripende skildring av hva det betyr å leve og å elske.
