I denne bemerkelsesverdige samlingen står fortelleren overfor en rekke følelsesmessige og fysiske forflytninger: fra sin barndom i California, via familiens røtter i Mexico, til situasjonen med en døende forelder og en refleksjon over sitt tidligere jeg. Verden er i kontinuerlig bevegelse, og den er fylt med risiko. Men hvordan navigerer man i en slik verden? I 'Sharks in the Rivers' antyder Limon at vi må holde fast ved verden ettersom den "åpner seg for oss", for hvis vi er oppmerksomme, kan vi bli ett med dens komplekse, flyktige og vakre merkelighet. Tap er en konstant del av livet, og hver persons munn "er den samme / munnen som alles, alle som prøver å si det samme." For Limon er det nettopp dette å si - både som individer og kollektive stemmer - som forvandler oss til "et sår overvunnet av undring," og som lar "vinden selv" bli vår "egen ville hvisking."
