Partnerskapet mellom Barack Obama og Joe Biden er enestående i amerikansk historie. De to mennene, med karakterer og stiler som står i skarp kontrast til hverandre, utviklet et dynamisk arbeidsforhold som gradvis vokste til en dyp vennskap. Deres gjensidige tiltrekning var ikke forutbestemt. Begge startet med en viss skepsis mot hverandre: Obama, en uerfaren nykommer som hadde liten tålmodighet for Senatets langsomme prosesser, og Biden, en stolt veteran av kammeret som verdsatte dets tradisjoner. Etter hvert som tiden gikk, begynte de å respektere hverandres verdier og styrker, noe som førte dem til det hvite hus sammen i 2008. Målt i to intense valgperioder, delte de både gleder og utfordringer i arbeidet med å lede verdens mektigste nasjon. De tilpasset seg hverandres særegenheter, der Bidens kjente glipp ofte skapte overskrifter, men Obama valgte å overse dem, da han visste at de var ubetydelige bortsett fra å gi mediene noe å skrive om. Med sin ekspertise innen utenrikssaker og lovgivning tok Biden på seg en enestående rolle som Obamas fremste rådgiver, og omskrev dermed vice-presidentens rolle.
