London i 1952 var fortsatt preget av ødeleggelsene fra andre verdenskrig. Rasjoneringen var fortsatt i kraft, og både kriminalitet og arbeidsledighet var på høye nivåer, mens den nasjonale økonomien var i en elendig tilstand. For å håndtere sin massive krigsgjeld begynte den britiske regjeringen å selge sitt rene kull til Amerika, noe som tvang Londonerne til å bruke billig brunt kull. Den kalde vinteren førte til at busser, lastebiler, personbiler og tusenvis av kullfyrte ovner slapp ut store mengder partikkelstoff i luften. Men smogen som senket seg den 5. desember 1952, var av en annen karakter; det var en svovelfull smog som holdt byen i et jerngrep i fem lange dager. Offentlig transport stoppet opp, kriminaliteten blomstret, og rundt 12 000 mennesker, mange av dem eldre eller syke, mistet livet. Det som senere skulle bli kjent som Den store smogen i 1952, er fortsatt en av de største miljøkatastrofene gjennom tidene. Samtidig, i desember, var det også en annen morder på ferde i London – John Reginald Christie.
