På slutten av 1980-tallet reiste en gruppe med unge mennesker, ofte en del av gjenger, som var høyreutdannede, stoffselgere og tidligere innsatte, seg for å trosse raseurettferdighet og politivold. De valgte hip-hop som sin plattform for å formidle budskapet. Deres fenomenale popularitet satte nabolaget Compton i Los Angeles på verdenskartet, og de ga en stemme til undertrykte afroamerikanere over hele landet. Samtidig oksiderte de popkulturen globalt sett. Navnene deres – Eazy-E, Dr. Dre, Ice Cube, Snoop Dogg og Tupac Shakur – er fortsatt en del av den musikalske rikdommen. Musikkjournalisten Ben Westhoff gir oss en dyp forståelse av hvordan denne gruppen kunstnere flyttet hip-hop-kulturen fra New York til Los Angeles. Han beskriver hvordan N.W.A.'s sjokkerende suksess førte til rivaliseringer mellom medlemmene, plateselskapene og til slutt en fullstendig krig mellom East Coast- og West Coast-rappere. I denne prosessen trengte hip-hop seg inn i mainstream Amerika i en tid preget av betydelig sosial endring, og ble den dominerende musikalske bevegelsen de siste tretti årene. På høyden av gangsta rap skapte to av de største stjernene, Tupac Shakur og Biggie, et uutslettelig avtrykk i musikkhistorien.
