Boken "1–2 Peter and Jude" gir en grundig utforskning av 1. Peter og 2. Peter, samtidig som den belyser de komplekse spørsmålene knyttet til feministisk og diaspora-studier. Denne akademiske studien tar for seg de fysiske, psykiske og sosiale lidelsene som påvirker individer som står uten stabilt støtteapparat i form av familie eller hjemland, enten de er økonomiske migranter eller etterkommere til de som ble drept av romerske styrker. I den nye ’familien’ av Gud oppfordres troende til å vise en moralsk overlegenhet over samfunnet rundt dem. Imidlertid kan ikke aksept av ’elite’ verdier fjerne de krasse virkelighetene, som tilfeldig verbal trakassering, generell forakt og fysisk vold, som kvinner, immigranter, slaver og frigjorte opplevde som en del av livets harde realiteter. 1. Peter fremhever ’ære’ som følger med å identifisere seg med den korsfestede, som det står skrevet: ’Ved hans sår er dere helbredet’ (2:24). En etikk av kristen frigjøring ville utfordre tilnærmingen i 1. Peter. Samtidig er Plinius den yngre, guvernør i Bithynia-Pontus i det nordvestlige Lilleasia, en samtidsforfatter til 2. Peters forfatter, hvilket setter tiltakene og diskusjonene i kontekst av tidsånden.
