I sin kommentar til brevet fra Jakob, tilbyr Hartin en unik tilnærming til forståelsen av en ofte oversett tekst. I stedet for å tolke Jakobs brev gjennom Paulus' linse, vurderer Hartin brevet på egne premisser. Han tar på alvor henvendelsen til de tolv stammene i spredningen (1:1) som er rettet mot jøder som har omfavnet Jesu budskap og lever i eksil utenfor sitt hjemland, Israel. Samtidig viser Hartin hvordan dette brevet forblir tro mot Jesu arv. Ved å bruke ny forskning på retorisk kultur illustrerer Hartin hvordan Jakob tar Jesu ord og gjengir dem på sin egen måte for å tale til sine samtidige lesere. Hartin analyserer teksten grundig, passasje for passasje, og gir essensielle kommentarer samt en omfattende forklaring på den teologiske betydningen av hver enkelt del. Verdien av denne kommentaren ligger i dens brede akademiske fundament og empatiske tilnærming til denne skriften. Leseren vil oppdage nye og oppfriskende innsikter som beriker forståelsen av Jakobs brev.
