I dagens teologiske diskurs er det både motstand mot og fornyet interesse for sakramentene. Denne boken anerkjenner de menneskelige begrensningene knyttet til sakramentene, samtidig som den fremhever at Guds forhold til menneskeheten nødvendigvis må være sakramentalt av natur. Sakramentale strukturer og hendelser utgjør frelseshistorien, og de gjennomtrenger hele teologien. For å forstå dette sakramentale perspektivet er tro en uunngåelig forutsetning; derfor viser forfatteren først til de grunnleggende betingelsene for tro, som sakramental teologi bygger på, og hvilken plass den har innenfor teologiens helhet. Videre presenterer han kortfattet sakramentbegrepet og historien bak begrepet, samt kirkelige tradisjoners lære om sakramenter generelt og de sentrale trekkene ved sakramental teologi. Til slutt gir han en teologisk forklaring på de tradisjonelle sakramentene i den katolske kirke, inkludert relaterte temaer som avlat og sakramentalia.
