Guigo I, den femte prioren av Grande Chartreuse, ble ansett som 'en prior verdig evig berømmelse'. Han var en klok og dyktig mann, med betydelig kunnskap innen både sekulære og hellige studier. I sine personlige refleksjoner om Den hellige skrift tar han oss med på en åndelig reise hvor han sammenfletter teologi med egne erfaringer. Gjennom en kombinasjon av daglig praktisk tilnærming og asketisk innsikt, fanger han essensen av tolvte århundres reformerte klostertradisjoner på en måte som er både typisk og særegen for kartusianerne.
