Esther de Waal er en av dagens mest elskede åndelige forfattere. I "The White Stone" reflekterer hun over de forandringene og tapene som følger med det å bli eldre. Hun utforsker temaet ensomhet, og etter en periode med sykdom, tar hun farvel med et familiekammer og det velkjente landskapet langs den walisiske grensen som har vært hennes muse gjennom flere tiår. Med sin karakteristiske stil ser hun på alt som en portal til en dypere åndelig forståelse. De Waal henter fra den rike kristne tradisjonen, med særlig vekt på skriftene og de monastiske samt keltiske åndelighetene som hun kjenner godt. Dette hjelper henne med å navigere gjennom den uunngåelige følelsen av tap som følger med slike livsendringer, samtidig som hun omfavner de nye mulighetene som oppstår. Den hvite steinen i tittelen refererer til en liten småstein fra elven som rant gjennom hagen hennes, som hun bærer i lommen. Den symboliserer ikke bare håp, men også den nye identiteten som Gud lover (Johannes' åpenbaring 2.17). Dette er en bok preget av enkelhet.
