Boken "Serapis" utforsker den gresk-egyptiske synkretistiske guden Serapis, som ble benyttet av de ptolemeiske faraoene på 300-tallet f.Kr. for å fremme gresk kulturell hegemoni og styrke sitt politiske grep. Serapeum i Alexandria, ofte omtalt som 'dattersbiblioteket' til det store biblioteket i Alexandria, fungerer som en modell for institusjoner der religion og sekulær kunnskap smelter sammen i en ideologisk reproduksjon. Dette samarbeidet mellom tempel og informasjonsinstitusjon er imidlertid ikke unikt; bibliotek har tradisjonelt inkorporert religiøse symboler og ritualer i sine materielle strukturer. Det har vært utført lite forskning på den sosio-kulturelle og historiske påvirkningen av denne sammensmeltingen, samt hvordan denne dynamiske interrelasjonen, selv om den i dag kanskje er mer underforstått eller delvis skjult, strekker seg fra de tidligste mesopotamiske proto-bibliotekene til våre moderne akademiske institusjoner. "Serapis" supplerer og utvider arbeidet som er gjort i Bales' tidligere avhandling, "The Dialectic of Academic".
