I 'Liv lell' presenterer Samuel Beckett sitt siste publiserte verk i en alder av 82 år. Denne teksten er et mesterverk av både nådeløshet og poesi, som kombinerer dype følelser med en skarp ironi. Beckett viser en enestående evne til å redusere og destillere sine tanker med en sjelden konsekvens. Gjennom varierte og fragmenterte ordskaper, setter han sammen setninger på en måte som åpner for nye betydninger og refleksjoner. Lyrikeren Paal-Helge Haugen skriver i etterordet at 'Røysta svevar i eit landskap der uvissa er det einaste visse', og dette sitatet fanger essensen av Beckett – en utforskning av det ukjente og usikre, hvor tid, sorg og identitet veves sammen i et uavbrutt kretsløp av tanker. 'Liv lell' er en påminnelse om livets fragilitet og det umulige søket etter mening, der alt til slutt må ende.
