Arrangements in Blue: Notes on Loving and Living Alone

I sin oppvekst forestilte den britiske poeten Amy Key seg et liv preget av kjærlighet, inspirert av Joni Mitchells album 'Blue'. Hun skriver om hvordan dette albumet ble en del av hennes intimitets språk, og hun minnes de mange gangene hun spilte platen som tenåring. Dette var en intimitet av åpenhet, sårbarhet og uforfalskede følelser, som hun håpet å dele med en romantisk partner i fremtiden. Etter hvert som årene gikk, holdt hun fast ved denne spesifikke ideen om romantikk, lik en flaske vin reservet for en spesiell anledning. Men hva skjer når den romantikken man får fortalt vil gi livet mening, aldri viser seg? Nå, som singel i førtiårene, utforsker Key de mange nyansene av romatiske følelser hun har opplevd, med 'Blue' som en følelsesmessig forankring: fra de dype tonene av tap og uoppfylte ønsker, forsterket av akutte, disharmoniske følelser av sjalusi og anger, til den dype harmonien av vennskap og de kraftige følelsene av seksuell tiltrekning og selvrealisering. I sine refleksjoner finner hun trøst i Mitchells sanger.