I flere tiår har Adam Gopnik vært en av våre mest elskede forfattere, kjent for sine skarpe observasjoner innen kunst, gastronomi, og fransk kultur. Nylig har han imidlertid blitt opptatt av et mer grunnleggende tema som han ofte har reflektert over i The New Yorker: Hvordan lærer mestere seg sine mirakuløse ferdigheter, enten det dreier seg om å tegne en museumsklar nakenmodell eller bake et perfekt surdeigsbrød? Hva skal til for at noen blir så dyktige innenfor sitt felt? Det virket å være et fundamentalt mysterium ved mestring. Er det mulig å avdekke dette mysteriet? I 'The Real Work' – et begrep som brukes av magikere for å referere til det akkumulerte håndverket som skaper en stor illusjon – kaster Gopnik seg ut i studiet av flere mestere i deres håndverk: en klassisk maler, en bokser, en danseinstruktør, og en kjørelærer, blant andre. Ved å avvise selvhjelpsfraser og opplisting av punkter, viser han likevel at de fremste i ethvert felt deler en rekke felles egenskaper og metoder. Deres mestring er alltid en prosess bestående av nedbrytning og oppbygging – av å identifisere og.
