Philip Glass har, nærmest på egen hånd, formet lyden av klassisk musikk på slutten av 1900-tallet. I sin kritikerroste memoarbok "Words Without Music" gir han leserne en ny og uventet stemme, preget av hans medfødte fortellerkunst og skarpe innsikt. Gjennom personlige minner gir Glass et fascinerende innblikk i de kreative øyeblikkene hvor livet og kunsten smelter sammen på magisk vis. Fra barndommen sin i Baltimore, via studentdagene i Chicago og ved Juilliard, til hans første reise til Paris og en livsforandrende tur til India, minnes Glass rørende sine tidlige mentorer og rekonstruerer de stedene som har vært med på å forme hans kreative bevissthet. Han deler både erfaringer fra livet som uautorisert rørlegger i det harde New York på 1970-tallet og prosessen bak komposisjonen av "Satyagraha". Glass bryter ned sjangergrenser og gjenforteller med ord den spenningen som oppstår fra kunstnerisk skapelse. Til syvende og sist bekrefter "Words Without Music" kraften musikken har til å forandre verden.
