Boken "Autofiction: A Female Francophone Aesthetic of Exile" undersøker de mange aspektene ved eksil, forflytning, mobilitet og identitet slik de kommer til uttrykk i moderne autofiksjonelle verk skrevet på fransk av kvinnelige forfattere fra hele den fransktalende verden. Gjennom en analyse basert på postkolonial teori, kjønnsforskning og autobiografisk teori, ser boken nærmere på fortellinger om eksil fra seks forfattere som formas av deres ulike tilknyttede steder: Kim Lefèvre (Vietnam/Frankrike), Gisèle Pineau (Guadeloupe/fastlands-Frankrike), Nina Bouraoui (Algerie/Frankrike), Michèle Rakotoson (Madagaskar/Frankrike), Véronique Tadjo (Elfenbenskysten/Frankrike) og Abla Farhoud (Libanon/Quebec). Boken argumenterer for at den franske koloniale fortiden fortsatt påvirker kvinners uttrykk for mobilitet og identitet i en postkolonial nåtid. Ved å adressere mangler i den kritiske diskursen rundt eksil, spesielt når det gjelder kjønn, belyser denne studien både sjangeren i sine former—kjønn og litterær sjanger—og hvordan disse påvirker fortellingene om eksil.
