Boken "Tusculan Disputations Book I" av Cicero undersøker viktige filosofiske spørsmål som har vært sentrale i debattene om sjelens natur og dens skjebne etter døden. Den markerer et viktig skifte i klassisk litteratur ved å gjenopplive interessen for post-aristotelisk gresk filosofi, og Ciceros rolle som brobygger til denne kunnskapen. Blant Ciceros betydningsfulle verk innen dette feltet, fremstår Tusculan Disputations som mer tilgjengelig enn både Academia og De Finibus. Den byr på dyptgående innsikter i de hellenistiske filosofiske kontroversene, spesielt rundt stoisisme og epikureisme, og viser samtidig en fornyet interesse for platonisme og aristotelisme. I første bok av Tusculan Disputations stiller Cicero spørsmålet om hvorvidt døden virkelig er en ondskap. Selv om han ikke dyper seg mye inn i folkelige oppfatninger om sjelens natur, er hans filosofiske tilnærming rik på materiale og gir inspirerende passasjer som er verdige hans rykte som stor taler. Boken presenteres med latinsk tekst og en engelsk oversettelse på motsatt side, samt en innledning som setter verket i kontekst.
