I boka "Creolizing Europe" undersøker forfatterne kreolisering som en nødvendig dekolonial og rhizomatisk tenkemåte for å forstå de kulturelle og sosiale omforminger som følger av transnasjonale forskyvninger. Boken stiller spørsmål ved nytten, overførbarheten og begrensningene ved kreolisering i analysen av postkolonialitet, raseidentitet og 'andreing', ikke bare som historiske arv, men som en iboende og konstitutiv del av europeiske samfunn. Dette voluminøse verket fremmer en tverrfaglig dialog mellom samfunnsvitenskap og humaniora, og setter søkelyset på debatter fra USA og Storbritannia om 'hybriditet', 'blandingsrase' og 'Den svarte Atlanteren' i forhold til karibiske og latinamerikanske teorier om kulturell blanding. Gjennom denne sammenstillingen søker forfatterne å belyse Europa som en kontinuerlig scene for Édouard Glissants idé om kreolisering. Ved å bruke en komparativ metodologisk tilnærming utvider boken perspektivet på Europa for å skape en dypere forståelse av disse fenomenene.
