Statkuppet i juli 1936 delte Spania i to, noe som skapte et skakkelagt sjakkbrett av terror, elendighet og død. Dette markerte slutten på republikken og banet vei for diktaturet. I de opprørske områdene var Fransisco Francos soldater ikke alltid trofaste tilhengere, men ofte bare brikker som ble tvunget til å kjempe for en fremtid i Spania, hvor det eneste samlende elementet var frykt. Opplevelsen av den spanske borgerkrigen preges av hvordan diktatoren plasserte innbyggerne i et fryktelig dilemma: bli bøddel eller dø. Denne erfaringen var imidlertid ikke begrenset til Spania alene. En transnasjonal analyse, som aldri før har blitt utført, setter den spanske krigserfaringen inn i konteksten av de politiske og militære dramaene i første halvdel av 1900-tallet. Temaer knyttet til rekruttering, terror og propaganda dominerer analysen. Men dypere sosiale og psykologiske faktorer er også avgjørende for å forstå hvordan diktatur kan forme samfunnet negativt, og hvordan det til slutt kan bli oppfattet som en norm av flertallet.
