Emilia Pardo Bazán var en banebrytende spansk forfatter fra 1800-tallet, kjent for sin markante og kontroversielle tilstedeværelse i litteraturen. Hennes verk, inkludert 'Insolación: Historia amorosa', ble publisert i 1889 og møtte kraftig kritikk fra samtiden, særlig på grunn av hennes forsvar av naturalisme og hennes sterke feministiske perspektiv. I denne subtile og psykologiske romanen, som trekker på mange elementer fra forfatterens eget liv, utforskes forholdet mellom Asís, en ansett enke fra Galicia, og Pacheco, en lettsindig kvinnotyjker fra Andalucía. Til tross for at deres kjennskap er overfladisk, aksepterer Asís Pachecos invitasjon til å besøke San Isidro-messen, hvor en blanding av sol, alkohol og festligheter fører til at hun opptar en uventet atferd. 'Insolación' tar for seg konflikten mellom Asís' selvbebreidelse og bekymringer for andres meninger ('qué dirán'), samt hennes gryende seksualitet. Til tross for hennes fastsatte intensjon om å glemme Pacheco og vende tilbake til Galicia, ender paret opp med å dele en intimitet sammen.
