Boken 'Karaism' er en viktig og omfattende utforskning av den karaitiske jødedom, som oppsto på 900-tallet i den islamske Midtøsten som et alternativ til den rabbiniske jødedommen, som dominert av det jødiske flertallet. Karaitere avviser premissen for rabbinisk jødedom, som innebærer at jødisk praksis er basert på to guddommelig åpenbarte Toraer: den skrevne Tora, som finnes i Fem Mosebøker, og den muntlige Tora, som senere ble nedskrevet i rabbinisk litteratur. I motsetning til dette anerkjenner karaitene kun den skrevne Tora som autoritativ, slik de tolker den, noe som fører til betydelige forskjeller mellom deres tro og praksis og det som er vanlig blant de fleste jøder. Selv om karaismen alltid har vært en minoritet, har den vært en integrert del av det jødiske folk i over tolv århundrer. Denne boken fremhever karaismens betydelige bidrag til jødisk kultur, samt den intellektuelle utfordringen den utgjør for den rabbiniske jødedommen. For første gang blir hele historien om karaitisk jødedom presentert i en helhetlig fremstilling, som belyser dens uklarheter og viktige bidrag til den jødiske tradisjonen.
