Moderne litteratur samler i et minnesmerke restene av H/historien og sin egen fortelling ved å reise litterære graver. I boken 'Necrofiction and The Politics of Literary Memory' argumenteres det for at samtidens fortellinger om ettervirkninger gir forfattere muligheten til å hedre fortiden samtidig som de kvitter seg med dens tyngende arv. Boken utforsker hvordan slike narrativer kan bidra til å demontere og samtidig gjenoppbygge affektive, politiske og estetiske fellesskap. Sjangerdefinisjonen av necrofiction settes i relasjon til andre litterære former som traumaskrivning, historiske romaner, arkivnarrativer, biofiksjon og feltlitteratur. Necrofiction oppfyller på særskilte måter den sosiale og kunstneriske funksjonen ved en individuell eller kollektiv handling for å minnes en tapt familiemedlem eller en historisk figur. Samtidig tilbyr dette sjangeren et kreativt rom der forfatterne kan overvinne arven fra litterær tradisjon ved å inkorporere eksisterende modeller og virkemidler i sin egen poetiske kunst, som demonstrert av verkene til fem forfattere med ulike personlige og kunstneriske seg. Boken inviterer leseren inn i en kompleks dialog mellom fortid og nåtid, minner og ny skapelse.
