Boken 'Paul Delaroche: Painting and Popular Spectacle' utforsker forbindelsene mellom maleri og en fremvoksende populær visuell kultur tidlig på 1800-tallet. Dette tidsrommet var preget av nye former for optisk underholdning, som Panoramas og Dioramas, samt innovasjoner innen illustrasjon, kunstgjengivelse og scenedekor. Delaroche sine malerier skapte stor oppmerksomhet på Paris Salon, og kritikere trakk paralleller mellom de følelsesmessige reaksjonene de fremkalte og den effekten populærmelodrama hadde på publikum. Likevel, tiltrekningen hans til en bestemt type tilskuer var delvis årsaken til den stadig mer fiendtlige kritikken han fikk, noe som i vår tid har resultert i hans usikre plass i kunsthistorien. Boken fokuserer på Delaroche's popularitet hos et nyutvidet publikum. Dette publikummet, som manglet spesialistkunnskap, men som likevel ønsket å engasjere seg med og ble dypt berørt av kunst, skapte livlige diskusjoner om hvem som har rett til å bedømme kunst, og på hvilke premisser.
