Begrepet 'opplysning' har en universell klang, men dets sanne betydning kommer til syne når man undersøker hvordan det ble engasjert, omformulert eller avvist på lokal nivå. 'Peripheries of the Enlightenment' tar sikte på å revidere 'senter/periferi'-modellen, og undersøker hvordan opplysningstiden kan betraktes som en bevegelse med varierende nasjonale, regionale og lokale uttrykk, der handlinger får like mye oppmerksomhet som ideer. Diskusjonen innledes med to kapitler som belyser begrepet perifei fra sentrale posisjoner i det 'opplyste' Europa: Ferney og Genève. I de tretten påfølgende kapitlene blir samspillet mellom 'opplysning' og 'periferi' utforsket innenfor et mangfold av romlige og tidsmessige kontekster, som strekker seg fra Mexico til Russland. Bidragsyterne trekker på by- og provinsstudier, samt nasjonale eksempler, og argumenterer for at vi kan lære like mye om opplysningstiden fra observatører i de geografiske og kulturelle grensene til den 'opplyste' verden, som fra de mest radikale teoretikerne.
