Siden det 5. århundre f.Kr. har Persia spilt en betydelig rolle i fremstillingen av 'den Andre', som det europeiske identiteten har blitt formet mot. Det som gjør Persias sak unik i denne prosessen med identitetsdannelse, er den ambivalente holdningen Europa har vist i sin forestilling om Persia. Persia er uten tvil nasjonen i 'Orienten' som oftest refereres til i tidlig moderne europeisk litteratur, og det fremkommer i ulike diskurser fra opplysningstiden, inkludert teologi, litteratur og politisk teori. Hva var appellen til Persia for en så mangfoldig intellektuell befolkning i opplysningstidens Europa? Hvordan engasjerte intellektuelle seg med 'fakta' om Persia? På hvilke måter bidro bruken av Persia til utviklingen av moderne europeiske identiteter? I denne antologien har en internasjonal gruppe forskere med ulik akademisk bakgrunn adressert disse og andre spørsmål knyttet til opplysningstidens engasjement med Persia. Gjennom dette arbeidet stilles det spørsmål ved hvordan denne interaksjonen har formet vår forståelse av både Persia og den europeiske identiteten.
