Saudi-Arabia og Irak har en felles historie som preges av både vennskap og fiendskap. For å forstå utviklingen av disse moderniserte nasjonene er det avgjørende å se på deres relasjoner i en bredere sammenheng. Denne boken presenterer en ny narrativ og tidslinje for bilaterale forhold mellom de to landene, samtidig som den undersøker arbeidet til andre arabiske og vestlige forskere. Målet er å avdekke de skjevhetene som har preget mye av den tidligere forskningen på dette feltet. Forfatterne argumenterer for en ny måte å se på statsdannelse og grensene i Midtøsten, og hvordan interaksjonene mellom nabolandene har satt dype spor i hverandres innenrikspolitikk. De ulike visjonene for grenseforvaltningen som Saudi-Arabia og Irak utviklet på 1920-tallet førte til gjensidig mistillit og en gradvis prosess av fremmedgjøring som strakk seg inn i 1950-årene og videre. Ibn Saud arbeidet hardt for å bevare de sosioøkonomiske båndene som knyttet samfunnene i Sør-Irak til Najd.
