Det første konsilet i Efesus (431) representerte et viktig høydepunkt i den såkalte nestorianske kontroversen. Innkalt av keiser Theodosius II med hensikt å gjenopprette fred i kirken, resulterte det imidlertid i en umiddelbar splittelse mellom to rivalkonsiler, som begge ble avholdt i Efesus. Til tross for keiserens representanters forsøk på å få biskopene fra begge sider til å møtes, viste dette seg å være fruktløst. Etter fire måneder ble konsilet oppløst uten at det noensinne hadde blitt ordentlig gjennomført. Likevel ble en rekke dekret fra det største av de rivaliserende konsilene, særlig fordømmelsen av Nestorius fra Konstantinopel, senere akseptert som de gyldige vedtakene fra det ‘økumeniske konsilet i Efesus’. Dokumentasjonen, som består av konsiliære forhandlinger, brev og andre dokumenter, gir innblikk ikke bare i hendelsene i Efesus selv, men også i lobbyvirksomhet og offentlige demonstrasjoner i Konstantinopel. Det finnes ikke noe annet episode i senromersk historie som gir så grundig informasjon om hvordan politikk ble utøvd i den keiserlige hovedstaden. Dette gjør boken til en uvurderlig kilde for forståelse av både religiøse og politiske dynamikker i en kritisk periode.
