Zoroastrisme var religionen til de gamle persiske kongene, og etter den arabiske erobringen forble den en sentral tro for en betydelig del av befolkningen i Iran og deler av Sentral-Asia. Denne boken utforsker det viktigste polemiske verket i Zoroastrisk tradisjon, Škand Gumanig-Wizar, også kjent som "Den tvil-fjernende avhandlingen". Verket ble skrevet av teologen og filosofen Mardanfarrox, sønn av Ohrmazddad. Teksten ble nedtegnet i det 9. eller 10. århundre, på et språk omtalt som mellompersisk. Dette avanserte verket av rasjonalistisk teologi kritiserer systematisk flere rivaliserende religioner fra den sene antikken og tidlige middelalderen i Midtøsten, inkludert Islam. Kritikken av Islam som presenteres i kapittel 11 og 12 er den eneste vedvarende, systematiske polemikken mot Islam i premoderne Zoroastrisk litteratur, som angriper monoteisme ved å fokusere på problemet med det onde. Teksten er av grunnleggende betydning for forståelsen av Irans religiøse og kulturelle historie.
