Sam Raimis "The Evil Dead" (1981) regnes som en av de mest nyskapende og energiske skrekkfilmene fra de siste 40 årene. Utgitt på en tid hvor stilen med å jakte og slakte hadde svekket skrekkgenren, klarer Raimis debutfilm å overvinne sitt lille budsjett og begrensede ressurser. Den gir publikum en fantastisk berg-og-dal-bane-opplevelse, med en vilt absurd og surrealistisk angrep på sansene. Filmen forblir så original at den kan stå på egne ben og betraktes som en klassiker innen sjangeren. Denne boken utforsker den varige appellen og påvirkningen filmen har hatt. Etter å ha beskrevet de unike omstendighetene rundt filmens opprinnelse, analyserer Lloyd Haynes sentrale aspekter ved filmens vedvarende suksess. "The Evil Dead" er en av mange skrekkfilmer som plasserer sitt skrekkelement i en enkelt setting og innenfor et begrenset tidsrom. Haynes argumenterer for at filmen skaper en 'dårlig drøm'-effekt, hvor marerittet virker endeløst og stadig mer grusomt, samt hvordan hytta i skogen er et utmerket eksempel på 'dårlig sted'-motivet.
