Paul Alvarus skrev "Indiculus luminosus" i 854 som et svar på henrettelsene av flere kristne fra Córdoba, som begynte med munken Isaac i 851, som hadde offentlig kritisert Muhammad. Den første delen av avhandlingen gir en omfattende apologetikk som forsvarer de militante handlingene til disse spontane blasfemikerne. I den andre delen argumenterer Alvarus grundig, basert på sentrale passasjer fra Daniel og Job, for at Muhammad var en forkjemper for Antikrist. Alvarus gjennomførte dette eksgetiske prosjektet ikke bare for å skape en kontekst der handlingene til de blasfemiske fra Córdoba ville gi mening, men også for å kritisere de kristne lederne i Córdoba for å være for nærgående i sin omgang med de lokale islamske herskerne. Selv om Alvarus baserte seg på Jeromes kommentarer til Daniel og Gregorios Moralia i Iob, overgikk han disse verkene og tilbød en virkelig ny ekségesis. Gjennom sitt arbeid kastet han nytt lys over hvordan kristenlivet ble påvirket under islamsk styre og viste en overraskende inngående kunnskap om islam.
