The Language of Nature in Buffon's Histoire naturelle

I denne tverrfaglige studien trekker Hanna Roman på litteraturstudier, filosofi og vitenskapens historie for å undersøke hvordan språket i Buffons Histoire naturelle (1749-1788) ikke kan skilles fra vitenskapen det formidlet. Språket fungerer som en kommunikator av naturens essens, orden, form og bevegelse. Gjennom Histoire naturelle blir evnen til å uttrykke og formidle livskraften i naturen stadig mer fremtredende, etterhvert som Buffon utvikler sin hypotese om at Jorden, som opprinnelig var en smeltet brennende kule, langsomt dør i takt med at den blir kaldere. Roman fremhever Buffons verk Époques de la nature (1778), der han antyder at for å redde naturen fra en kald død, må menneskene lære å skape faktisk varme etter modellen som hans lyriske, dynamiske språk gir. Denne energien vil transformeres til oppvarming av en avkjølende klode. På denne måten argumenterer Roman for at Buffons litterære simulakrum av naturen ikke bare lærte leserne om naturens historie og dens lover, men også om hvordan menneskelig handling kan påvirke dens fremtid.