Denne boken inneholder to betydningsfulle romantiske verk: "Roman de Thèbes" og "Roman d’Eneas", som sammen med "Roman de Troie" av Benoît de Sainte-Maure, danner en viktig litterær gruppe i fransk og europeisk kultur. Utformet mellom ca. 1150 og 1165, fungerer disse verkene som en bro mellom klassiske fortellinger - hvor "Thèbes" er basert på Statius' "Thebaid" og "Eneas" på Vergils "Aeneid" - og de voksende vernacular-romantikkene, særlig representert ved Chrétien de Troyes. Sammen omtales disse tre verkene ofte som 'romans d’antiquité', og de introduserer sentrale, samtidsrelevante temaer som ridderlighet og kjærlighet inn i fransk litteratur. Handlingen er plassert i en føydal og hoffbasert kontekst der temaer som krig, dyktighet, arv og eierskap av land er avgjørende elementer. I sin tilpasning av de latinske kildene utnytter disse romantikkene, spesielt "Eneas", også Ovids verk, særlig i måten temaene presenteres på.
