Isobel Gowdies bekjennelser er anerkjent som de mest bemerkelsesverdige i Britisk historie. Med en imponerende evne til å beskrive og visuelt fremstille sine opplevelser, har disse tekstene fanget interessen til både akademikere og et bredere publikum. Historikere hyller bekjennelsene for å gi en unik innsikt i hvordan forestillinger om feer og heksevirksomhet samhandlet i det tidlige moderne sinn. I tillegg fremholder noen forskere, noe mer kontroversielt, at bekjennelsene kan være bevis på eksistensen av sjamanistiske visjonære tradisjoner med forhistorisk opprinnelse i Skottland i denne perioden. På en populær nivå har Isobel Gowdies bekjennelser, mer enn noen andre britiske hekseprosessdokumenter, hatt stor innflytelse på utviklingen av ritualtradisjonene innen Wicca. Forfatterens oppdagelse av de originale rettsdokumentene, som nå blir autentisert av National Archives of Scotland etter å ha vært antatt tapt i nesten 200 år, legger grunnlaget for en tverrfaglig utforskning av bekjennelsene og kvinnen bak dem. Gjennom en kombinasjon av historiske og psykologiske perspektiver, gir slik forskning en dypere forståelse av både Isobel Gowdies erfaringer og den kulturelle konteksten de oppsto i.
