Da David Lynchs film 'Twin Peaks: Fire Walk with Me' hadde premiere som en forløper til TV-serien 'Twin Peaks' under Cannes Film Festival i 1992, møtte den stor motstand fra både kritikere og fans. Den ble utsatt for knusende anmeldelser, og mange av seriens tilhengerne følte seg sviktet da den kjære byen plutselig ble avdekket som et personlig helvete. I årene som har fulgt filmens utgivelse, har imidlertid en gradvis bølge av nyvurdering og anerkjennelse begynt å ta form, en prosess som ble akselerert med sendingen av 'Twin Peaks: The Return' i 2017. Kjerneelementet i denne nyvurderingen er innsettelsen av at Lynchs verk ikke er en parodi på såpeopera eller detektiv-TV, men snarere en horrorfilm. I denne Devil’s Advocate-analyse argumenterer Lindsay Hallam for at horrorsjangeren er avgjørende for Lynchs intensjon om å fremstille hovedpersonen Laura Palmers subjektive opplevelse frem mot hennes død. Inkorporeringen av horror-elementer bidrar til en mer presis representasjon av en offers skjebne og opplevelse.
