For aller første gang siden Wislawa Szymborska ble hedret med Nobelprisen i litteratur i 1996, kan hennes dyptgående lyrikk leses på norsk, gjendiktet av Christian Kjelstrup. Szymborska, som gikk bort 1. februar 2012 i en alder av 88 år, etterlot seg en poetisk arv preget av enkelhet, åpenhet og klarhet, samtidig som hun mesterlig fanger kompleksiteten i hverdagslivet. Ansett som en av de mest betydningsfulle poetene fra etterkrigstidens litteratur, tar hun i sine dikt for seg essensen av tingene med både ærgjerrighet og ydmykhet. Eksempler på dette finnes i hennes skildringer av en løk, en bekk og en skog, hvor hver enkelt blir betraktet med en nysgjerrighet som går utover det banale. Som hun skriver: «Nede i dalen en liten bekk i rollen som liten bekk / En sti i form av en sti så lenge den er til / En skog som ser ut som en skog i all evighet amen». Szymborska henter også inspirasjon fra mer komplekse motiver som et fotografi fra 11. september, barns nysgjerrige utforskning, eller skyene som svever over himmelen. Hennes evne til å fange tilværelsens meningsløshet og tristhet, samtidig som hun forblir livsbejaende, har blitt anerkjent av blant annet Woody Allen, som bemerket hennes unike perspektiv. Da kronprinsesse Mette-Marit skulle velge et dikt til sin datters fødselsdag, falt valget på et av Szymborskas verk. 'Livet er den eneste måten' samler fire av hennes diktsamlinger – Øyeblikket (2002), Kolon (2005), Her (2009) og Nok (2012) – i en helhetlig fremstilling av et poetisk univers som fortsatt berører lesere i dag.
