I skyggen av et dystopisk samfunn er Viviane på rømmen, sammen med sin klone, ofte referert til som hennes halvdel. De har søkt tilflukt i en tyst skog, langt fra det høyteknologiske og autoritære samfunnet som kontrollerer innbyggernes liv. I denne virkeligheten eksisterer det en brutal klasseforskjell, hvor de privilegerte kan forlenge livet sitt gjennom kloner som tilbyr organtransplantasjoner etter hvert som kroppen svikter. Viviane er ikke bare en kvinne på flukt; hun er en som sliter med å åpne sitt indre blikk, sitt «fantomøye», som hun tror fortsatt finnes under arret. Dette øyet kan kanskje gi henne tilgang til det som har blitt skjult for henne, både i fortiden og i nåtiden. Under oppholdet i skogen møter hun andre som også har valgt den samme fluktveien. Det er her, fri fra et samfunn som ser ut til å ha tapt forbindelsen med naturen, at hun virkelig begynner å forstå hvor katastrofal den teknologiske utviklingen har vært for både menneskeheten og planeten. Dette er ikke bare en personlig krise; det er en eventuell advarsel til alle som vil lytte. Med sin egen tid i ferd med å løpe ut, presser hun seg selv til å forfatte sin historie, en beretning laget for å advare fremtidige lesere om konsekvensene av et liv drevet av teknologi på bekostning av menneskelighet og natur. Gjennom sitt gripende narrativ stiller Darrieussecq essensielle spørsmål om identitet, eksistens, og grensene for teknologisk fremgang. Hvordan definerer vi hva det vil si å være menneskelig, og hva skjer når teknikeren kommer til å dominere vår eksistens? I «Livet i skogen» kastes leseren inn i en verden som reflekterer en mulighet vi kanskje helst vil unngå.
