I denne boken utforsker Guido von List det armaniske perspektivet på overgangen i den germanske kulturen fra antikken til middelalderen, fra den opprinnelige uttrykksformen for armanisk visdom, kalt Wuotanism, til kristendommens inntog. List utdyper sin oppfatning av at det opprinnelig eksisterte en universell religion, som han benevner Wihinei, og at armanismen utgjør den esoteriske siden av den historiske wuotanske tradisjonen. Ifølge List samarbeidet Armanene med kristne prester og klarte å integrere armanisk ideologi i praksisene innen middelaldersk kristendom. I begynnelsen av kristningsprosessen formulerte Armanene sine begrep og praksiser i nye, kristenpregede former. Overgangen skjedde smidig, slik at armanismen bare ble omformulert for å fremstå som kristen, mens den beholdt sin tidløse essens. Det som kunne tolkes som en nedgang av hedensk kultur var i realiteten en syklisk overgang. For List er armanismen utryddelig, noe som fører til at han ikke sørger over den tilsynelatende undergangen av denne kulturen.
