Jeg er ikke en god mann. Og det viser seg at jeg er en enda dårligere professor. Jeg har usømmelige tanker om en av studentene mine. Hver eneste natt ser jeg for meg at hun er i sengen min, i dusjen min, under meg, og til og med mot tavlen i klasserommet. Det bildet setter spesielt spor. Til mitt forsvar vet jeg at hennes tanker er like usømmelige som mine. Hun ber meg med sine vakre blå øyne, og hun utfordrer meg til å krysse grensen. Nei, jeg er ikke en god mann, og jeg er lei av å late som om jeg er det. Jeg vet nøyaktig hva jeg har planlagt å gjøre med henne så snart hun kommer inn til meg i kontortiden...
