London blir ofte omtalt som det beste stedet i verden å spise – en by der det hver dag åpnes en ny restaurant, og hvor høye tårn, omfattende matmarkeder og sentrale nabolag rommer mat fra alle verdens hjørner. Men denne utgaven av London representerer ikke nødvendigvis der londonere vanligvis spiser. Det finnes en annen side av London som eksisterer i de marginale områdene, hvor matkulturen blomstrer i parker og hager, i lagerbygninger og industriparker, langs elver og hovedveier, til og med i bad og biblioteker. Dette er en by der londonere daglig spiser, selger, produserer og distribuerer mat uten mye oppstyr, og hvor matkulturen smelter sammen med den urbane hverdagen. I en by preget av stigende leiepriser, gentrifisering og fordrivelse, viser denne nye og oppdaterte utgaven av 'London Feeds Itself', redigert av matjournalisten og redaktøren av Vittles, Jonathan Nunn, at de sanne sentrene for Londons matkultur kan finnes i stadig mer kreative bruksområder, skapt av folkene som utgjør byen.
