Løperne, en roman av Olga Tokarczuk, utforsker et fascinerende tema: en gammeltroende russisk sekt som avviser all form for autoritet, både religiøs og verdslig, idet de anser disse som under Antikrist sin innflytelse. Deres tro er klar: for å redde sin udødelige sjel og bekjempe ondskap i verden, må man alltid være i bevegelse. Å slå rot er tabu; man må være villig til å dø uten navn i et fremmed land. Dette er essensen av å 'løpe'. I vår moderne tidsalder har idén om konstant bevegelse blitt en uunngåelig del av vår tilværelse, hvor mennesket, til tross for sine anstrengelser for å unnslippe seg selv og de overordnede systemene, forblir fanget i sitt eget eksistensielle dilemma. Tokarczuks fortelling utspiller seg i vår samtid, preget av en besettelse på observasjon – et kontinuerlig ønske om å se for å forstå, for å nyte, og for å kontrollere. Menneskene lever i en virkelighet fylt med grenser som er dypt ingraverte i deres sjel, som er blitt definert av en historie med karttegnere, anatomer, pornografer og organpreparanter. I denne romanen møter vi de synlige og usynlige, de som flykter og de som våkner. Men spørsmålet gjenstår: hvor er alle løperne i dag, og hvor mange finnes det i vår verden? Dette verk, som har blitt belønnet med Man Booker International-prisen, er en skikkelse innen moderne litteratur, og sammenlignes med storheter som W.G. Sebald, som Annie Proulx sier. En dypdykk i vår menneskelige erfaring, 'Løperne' er både en refleksjon og en utfordring til vår forståelse av bevegelse og identitet.
