Når jeg får sjansen til å forlate New York for å bo i London i tre måneder, pakker jeg kofferten min raskere enn jeg kan si 'Englands favorittferiested'. Ved ankomst blir jeg helt fascinert av de røde telefonkioskene, palassene og alle de svarte drosjene. Men mitt absolutte yndlingssted er undergrunnsbanen. Det er et hav av kjekke britiske menn i dresser. Når jeg får tilbud om et midlertidig jobbtilbud hos en advokat, tenker jeg: "Ja takk!" På min første reise til jobb mister jeg helt balansen og faller inn mot den kjekkeste mannen jeg noensinne har sett. Han er like sjarmerende som James Bond og like elegant som Mr. Darcy. Jeg drømmer om å smake te fra de muskuløse absene hans og lytte til aksenten hans hele natten. Det viser seg at Mr. Kjekk er min nye sjef. Men hans holdning er ikke like tiltrekkende som hans nydelige ansikt, brede skuldre og stramme rumpe. Han er mørk, kortluntret og den mest arrogante mannen jeg noen gang har møtt. Midt i krangelen vår, uten forvarsel, kysser han meg. Jeg er ganske sikker på at jeg ser fyrverkeri over Big Ben og hører 'God Save the Queen'. Jeg var ikke på utkikk etter et eventyr, men nå kan det se ut til at det finner meg.
