I sin lyse poesi, med den dramatiske omfanget til en historisk roman, gjenforteller Jay Rogoff i "Enamel Eyes, a Fantasia on Paris, 1870" de skjebnesvangre hendelsene i "det forferdelige året" da den fransk-preussiske krigen rystet Lysets by. Bare noen uker før krigen brøt ut hadde det storslåtte komiske ballet Coppélia fortryllet både Paris og keiser Napoleon III; i ettertid kan man si at ballettens besettelse med en mekanisk kvinne forutså den konfliktens mekaniserte vold. Gjennom bruk av flere stemmer og poetiske former klarer Rogoff mesterlig å gjenskape både undringen og skrekken fra de månedene med beleiring, sett gjennom øynene til både vanlige folk og kjente pariserne. Fra politiske skikkelser som keiserinne Eugènie til kunstnere som Edgar Degas og Édouard Manet, samt den seksten år gamle Giuseppina Bozzacchi og andre dansere fra premieren av Coppélia, er karakterene i "Enamel Eyes" vitner til et surrealistisk år som forandret Paris og livene til innbyggerne for alltid.
