I "Ruin and Resilience" undersøker Daniel Spoth hvorfor de miljømessige historiene som blir fortalt om den amerikanske sørstatene ofte ender i dystre plotlinjer. Han analyserer mer enn et dusin verk fra litteratur og film etter borgerkrigen, og tar leseren med på en reise fra John Muirs vandring i det krigsherjede sør, gjennom de problematiske aspektene ved moderne sørstatsmiljøvern slik de fremstilles av Faulkner og Hurston, over til skildringene av akselerasjonen av disse temaene i Welty og O'Connor, og videre inn i nåtiden. Her avdekkes hvordan den tragiske økofortellingen omformes av samtidens studier innen mat, klimafiksjon og spekulative historier inspirert av regionen. "Ruin and Resilience" er formulert som en reaksjon på de økende temperaturene og stigende havnivåene i sør, og konstruerer et miljømessig og økokritisk etos for det sørlige USA. Denne tilnærmingen tar hensyn til regionens iboende sårbarhet, og navigerer mellom reaktive politiske holdninger og økologiske utfordringer.
