I løpet av tre intense år opplever den unge fortelleren i "Loving Sabotage" av Amélie Nothomb heroisme, berømmelse, svik, kjærlighet, likegyldighet, lidelse og ydmykelse. Som datter av diplomater i Peking på midten av 1970-tallet, navigerer hun i en verden preget av begrensninger og forventninger. Denne anonyme jenta, med sin sykkel som en trofé, utforsker livets kompleksitet med en modnelse som er sjeldent for hennes unge år. Hun reflekterer over det å bli voksen, og konstaterer allerede tidlig: 'Fra puberteten av er livet bare et epilogue.' Gjennom hennes eventyr og opplevelser på skoleplassen, fra første kjærlighet til den seks år gamle Elena – en liknende, men kalde 'Helene av Troja' – lærer hun også en av livets mest bitre lærdommer: for å bli elsket, må man være i stand til å være grusom. "Loving Sabotage" tar leseren med på en reise av sentimentalitet, provokasjon og en god dose humor, mens den utforsker en ung jentes tidlige og litt ironiske forståelse av de utfordringer og smertene som følger med voksenlivet.
